NOVA Day: En verden preget av AI, hva gjør vi?
Er det typisk norsk å være middelmådige? Ville NVIDIA overlevd i Norge, og har AI et posisjoneringsproblem? Dette var noe av det ekspertene tok for seg på NOVA Day 2025.
Til lyden av en fullsatt ballsal på Hotel Bristol og ikled en t-skjorte med den ikoniske Windows 95-logoen, ønsket kundesjef i Epinova, Morten Blomfeldt velkommen til teknologikonferansen NOVA Day.
For 3. året på rad samlet NOVA Consulting Group ledere, teknologieksperter, bransjefolk og beslutningstakere fra hele landet, for å snakke om teknologiutvikling i et samfunnsperspektiv. Og årets tema var, kanskje ikke så overraskende, AI.
Har AI et posisjoneringsproblem?
For om vi liker det eller ikke, så lever vi i en verden preget av AI. Vi står midt i en teknologisk revolusjon der kunstig intelligens er med på å endre måten vi driver forretning på. AI byr på nye utfordringer, men også enorme muligheter.
Spørsmålet er; hva gjør vi, og hvordan blomstrer vi i den nye digitale tidsalderen?
Titusenkronerspørsmålet alle på Bristol gjerne skulle hatt svaret på, men som ingen helt vet hvordan skal besvares. Tobias Brandt, Brand Strategy Director i Singular Studios, delte sine tanker fra scenen på NOVA Day. Han var tydelig på at han mener nøkkelen for mange bedrifter ligger i å kombinere tradisjonelle verdier med nye muligheter. En kombinasjon han mener altfor få bedrifter benytter seg av.
– AI har et lite posisjoneringsproblem. Mange er redde for utviklingen og velger heller å “sabotere” fremveksten av AI fremfor å benytte seg av mulighetene som ligger i teknologien. Spesielt i kreative bransjer er negativiteten stor. I stedet for å være så opptatt av svakhetene til AI, skulle jeg ønske at flere bedrifter så på mulighetene som finnes. Nei, AI er ikke alltid best, men den gjør i mange tilfeller en jobb og leverer på det den skal.
En god merkevarestrategi er viktig
Han trekker frem Coca-Cola sin AI-versjon av den tradisjonelle julereklamen som ble lansert i 2024, som et godt eksempel på hvordan man kan kombinere tradisjonelle verdier med nye muligheter.
Kampanjen ble, ikke overraskende, slaktet i kreative miljøer, men blant vanlige folk var det ingen som så ut til å bry seg om at den var AI-generert. Faktisk viste de underliggende dataene at AI-versjonen presterte bedre enn de tidligere utgavene.
– Sannheten er at det var få som brydde seg om at endene hadde tre ben, at menneskene ikke var ekte, og så videre. Det folk derimot så, var en merkevare de kjente igjen. Filmen leverte på akkurat det den skulle, og Coca-Cola fikk produsert den til en brøkdel av prisen.
Coca-Cola-kampanjen er ifølge Brandt et prakteksempel på at en god merkevarestrategi bare blir viktigere og viktigere med fremveksten av AI. AI må jo ta utgangspunkt i noe, som han sier.
Det verste man kan gjøre er å la AI finne på noe, men om man derimot lar AI ta utgangspunkt i en allerede sterk merkevare, så ligger det mange muligheter der. Det handler om å bruke AIs styrker, ikke svakheter. Kombinerer vi AI med en god merkevarestrategi så kan vi få til noe unikt og verdifullt.
Tobias Brandt, Brand Strategy Director i Singular Studios
AI er full av feil
Nathalie Nahai har i en årrekke hjulpet selskaper som Google, Accenture og Harvard Business Review med å navigere i den stadig mer digitaliserte verden. Hun er en av verdens ledende stemmer innen AI, teknologi, menneskelig atferd og etikk.
Da hun fikk ordet på NOVA Day snakket hun om AI som et kraftfullt verktøy, men også et verktøy fullt av feil.
– På den ene siden kan AI stille helt riktige diagnoser og løse utfordringer som behandling av kreft, men på den andre siden klarer ikke AI enkle oppgaver som å lage et bilde av en person som skriver med venstrehånd eller tegne en klokke med riktig tidspunkt, sier Nahai.
Tilliten er en utfordring
Disse enkle små feilene som stadig går igjen, er noe som påvirker folks tillit. Dette er noe bedrifter må ta på alvor og ha i bakhodet.
– Tillit er alfa omega mellom en merkevare og en kunde, og er som regel bygget på autensitet. Hvis du prøver å erstatte denne autensiteten med AI, kan det påvirke negativt. Brukt riktig kan AI derimot være en berikelse.
Hun kom så med fem eksempler på det hun mener kan være riktig bruk av AI:
- Notater: Ingen noterer som AI
- Oppsummering og restrukturering: Sparer deg for masse tid
- Oversettelser: Gjør 90 prosent av jobben for deg
- For variasjon og kvantitet: Gi AI utgangspunktet ditt og vipps så får du mange ulike varianter
- Bruk AI der du er ekspert: Mange bruker AI på det de ikke kan, men bruk heller AI på det du kan, da er det enklere å vurdere kvaliteten og faktisk spare tid.
– Det handler enkelt og greit om å være mer kritisk til hvordan man bruker AI og bruke det litt smartere.
Typisk norsk å være middelmådig?
«Det er typisk norsk å være god», sa Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin i 1992. Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmonikerne hadde hevdet seg i verdenstoppen over flere år, og nå var det norsk næringslivs tur til å hevde seg internasjonalt.
Men hvordan har det egentlig gått siden Brundtlands kjente sitat på starten av 90-tallet, og kanskje enda viktigere; hvordan går det med Norge i dag?
For å ta det positive først. Brundtland bommet ikke. Norge har vært gode, og veksten i norsk næringsliv har vært fantastisk siden 1992. Men noe har skjedd de siste årene. Utviklingen har stoppet opp, og vi presterer ikke lenger på det høye nivået vi en gang gjorde.
I en verden preget av digital utvikling og grønn omstilling, har Norge stoppet opp mens landene rundt har skutt fart. Næringspolitisk direktør i Abelia, Kjartan Almenning, omtalte Norges omstillingsevne som «middelmådig» da han fikk ordet på NOVA Day.
Han tok for seg omstillingsbarometeret som viser at Norge presterer svakt sammenlignet med andre sammenlignbare land. Spesielt på innovasjon og gründerskap er Norge langt bak.
– Den største utfordringen for norsk økonomi er ikke mangel på kapital, stabilitet eller styring. På disse områdene scorer Norge godt. Problemet er at vi er for avhengig av energiutvinning – særlig olje og gass, og at vi har en kronisk underinvestering i forskning, innovasjon og skalerbare teknologisektorer, sier Almenning.
Budskapet hans var enkelt:
– Transformasjonen må drives av virksomheter som tjener penger på kunnskap og teknologi – ikke bare de som utvinner og selger energi.
Han mener at selv om Norge fortsatt scorer høyt på styring, tilgang til utdanning og sosial inkludering, så skjuler disse styrkene en dypere sårbarhet: nemlig mangelen på en diversifisert og innovasjonsdrevet økonomi.
Sammenlignet med våre nordiske naboer, sakker Norge akterut. Danmark presterer bedre enn Norge på alle områder i barometeret. Finland og Sverige øker sine investeringer i forskning og utvikling, og selv Island drar fra når det gjelder grønn investeringsstrategi.
Almenning skulle gjerne sett at vi lot oss inspirere mer av våre naboer.
NVIDIA ville ikke overlevd i Norge
– I våre naboland er de flinke til å investere i private startups og fremme innovasjon og gründerskap, mens vi i Norge står fast i fortiden, der det investeres i eiendom og gammelt næringsliv fremfor nye muligheter, sier Almenning.
For å illustrere det Almenning mener er en manglende vilje til omstilling, så viste han et bilde av forskningsintensiteten blant de 30 største selskapene i Norden etter markedsverdi. Denne viser tydelig at norske bedrifter investerer lite av deres omsetning i forskning og utvikling.
– I Sverige, Danmark og Finland har de store private selskap med kultur for å investere i innovasjon og gründerskap. I Norge derimot preges vi av store statlige selskaper der overskuddet går inn i statsbudsjettet fremfor FoU-investeringer.
Til slutt kom han med et lite spark til norske myndigheter, som han mener legger for lite til rette for at tech-selskaper skal lykkes i Norge.
– En nylig publisert NTNU-rapport viser at NVIDIA ikke ville overlevd i Norge. Det er et tankekors, sier Almenning.
Vi må ut av den teknologiske passiviteten
Siste person på scenen på NOVA Day var forfatter, foredragsholder og astrofysiker, Eirik Newth. Han dro publikum gjennom en reise i teknologisk utvikling, fra midten av 80-tallet til i dag.
Her fortalte han om hvordan teknologi har blitt helt avgjørende i samfunnsutviklingen, og hvordan såkalte tech-oligarker har fått mer og mer makt.
– Vi har gjort oss avhengig av amerikansk teknologi, og gitt tech-oligarker altfor mye makt. Det er kritisk viktig at vi kommer ut av den teknologiske passiviteten som preger Norge og mange andre land.
